Ja, så var man skadet igjen da. Skulle ønske det var fordi jeg virkelig trøkket til med en hel masse trening, men akk.. Etter siste runde på mølla har jeg hatt vondt i foten. Hadde egentlig vondt etter lakkskovandringen på 17 mai, og en gammel "vondt" under stortåa blusset opp. Har vært hos Fysio i dag, og det er nok en betennelse ved noen små sener som sklir mellom noen endra mindre ben. Er vondt å tråkke ned på foten. Så, hvile er løsningen...
Klart jeg skulle trent mer, jeg kunne syklet mer, jeg kunne svømt mer, men jeg har altså ikke det. Jeg har vært slapp, mentalt nede, ute av form og ute av fokus i alt for lang tid. Nå skal jeg ikke værre det lenger. Har endelig fått noen brikker på plass i livet, og det ser litt lysere ut privat. Hjernen er blitt litt klarere og jeg forsøker se verden i et annet lys fremover. Nytter jo ikke se bakover!!
Det spøker altså for alle konkurransene i sommer, og jeg kjenner stor skuffelse, men mest fordi jeg uansett ikke har klart forberede meg som jeg burde. Det er ikke helt kjørt, men det store målet i København går nok ut... I september er det Oslo Maraton igjen, kanskje det får bli det store.
Tror jeg hele tiden har visst dette, men har forsøkt "tvinge" tanken om gjennomføring frem allikevel. Skulle jo bli en stor overraskelse til alle mine venner og kjente. Men, nå er vi altså der at jeg tviler på at det blir noe av.
Mirakler kan skje, og jeg har enda et par-tre måneder på meg, men det er løpingen som blir problem.
JEG SKAL VÆRE POSITIV, SKAL DYRKE DET VIKTIGE I LIVET OG SE FREMOVER!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar