Change is good...

Jepp. Sånn er det. Nå endrer jeg på saker, igjen...

Nå har jeg søkt om transfer fra Copenhagen til Mallorca. Det gir meg en drøy måned mer tid, men at det allikevel er meget ambisiøst i lys av min fraværende treningsiver, er ganske sikkert. Har vel ikke helt trua på at det skal gå, men jeg får bare tilbake en skarve tusenlapp om jeg melder meg helt av, så kan heller sikte mot September. Konkurransen i Haugesund skal jeg forsøke stille i. Blir jo ikke med like fin stil som håpet, men jeg tror at jeg skal klare komme meg gjennom ihvertfall, og det skal jeg være fornøyd med :-)

Spørs nok om det er så lurt å stille i Oslo Maraton uka før IRONMAN Mallorca, men kan jo sitere min treningskompis Robert og bare si at PAIN IS GOOD..

Håper foten kommer seg i løpet av noen dager nå, jeg får hoppe på sykkelen og svømme litt mer, så kommer jeg på trening hvertfall.

Så var det vondt i foten...

Ja, så var man skadet igjen da. Skulle ønske det var fordi jeg virkelig trøkket til med en hel masse trening, men akk.. Etter siste runde på mølla har jeg hatt vondt i foten. Hadde egentlig vondt etter lakkskovandringen på 17 mai, og en gammel "vondt" under stortåa blusset opp. Har vært hos Fysio i dag, og det er nok en betennelse ved noen små sener som sklir mellom noen endra mindre ben. Er vondt å tråkke ned på foten. Så, hvile er løsningen...

Klart jeg skulle trent mer, jeg kunne syklet mer, jeg kunne svømt mer, men jeg har altså ikke det. Jeg har vært slapp, mentalt nede, ute av form og ute av fokus i alt for lang tid. Nå skal jeg ikke værre det lenger. Har endelig fått noen brikker på plass i livet, og det ser litt lysere ut privat. Hjernen er blitt litt klarere og jeg forsøker se verden i et annet lys fremover. Nytter jo ikke se bakover!!

Det spøker altså for alle konkurransene i sommer, og jeg kjenner stor skuffelse, men mest fordi jeg uansett ikke har klart forberede meg som jeg burde. Det er ikke helt kjørt, men det store målet i København går nok ut... I september er det Oslo Maraton igjen, kanskje det får bli det store.

Tror jeg hele tiden har visst dette, men har forsøkt "tvinge" tanken om gjennomføring frem allikevel. Skulle jo bli en stor overraskelse til alle mine venner og kjente. Men, nå er vi altså der at jeg tviler på at det blir noe av.

Mirakler kan skje, og jeg har enda et par-tre måneder på meg, men det er løpingen som blir problem.



JEG SKAL VÆRE POSITIV, SKAL DYRKE DET VIKTIGE I LIVET OG SE FREMOVER!!